Den siste tiden har preget oss alle. Kong Harald V har gått bort, og det har, etter min oppfatning, ført til en felles sorg. Kong Harald V var både en konge og et medmenneske som vi alle satte stor pris på. Han ledet landet med verdighet, var et forbilde for mange og hadde et godt forhold til mennesker uansett bakgrunn. Slik ble kong Harald V et forbilde for oss alle.
Personlig har jeg fått for vane å lese Kongens nyttårstaler. Det er taler som handler om samhold og om det som forener oss. Han forsøkte også å minne oss om at selv om vi har utfordringer, er Norge et godt land å leve i.
Jeg tror vi alle har en bestemt opplevelse, noen ord eller handlinger, som gjør oss varme om hjertet når vi minnes kong Harald V. For min egen del handler det om ord – for ord betyr uendelig mye for meg personlig.
Det jeg personlig satte mest pris på, var følgende ord fra nyttårstalen i 2016:
«Livet har lært meg at det som er viktigst for oss mennesker ikke forandres så veldig mye gjennom tidene. Vi trenger noen som bryr seg om oss. Vi trenger at det er bruk for oss. Vi trenger å bli sett – og anerkjent – for den vi er. Vi trenger at noen har tid til å lytte og være til stede. Vi trenger å kjenne at vi er til for noe og noen utover oss selv.»
Når jeg leser disse ordene, tenker jeg at de minner oss om at vi er sosiale mennesker, og at vi alltid har vært det. Våre grunnleggende behov for å bli sett, lyttet til og anerkjent er viktige. Vi mennesker har behov for å vite at vi ikke står alene.
Noe av det viktigste vi arbeider med i vår Orden, er å forsøke å bli en bedre utgave av oss selv. Da må vi også anerkjenne at vi er sosiale mennesker, og at våre handlinger i stor grad handler om å bli sett og forstått. Som Ordensmennesker må vi også arbeide med å kjenne oss selv. Vi må kjenne våre sterke og mindre sterke sider. Dersom vi som Ordensbrødre forstår dette, og ser oss selv som del av en livslang læringssituasjon, vil vi lettere kunne utvikle oss som sosiale mennesker.
Nå har Senatet fått en ny leder – FørsteÆrverdige og OpplysteRidderSveinJohanMathisen. For meg er Senatet en grunnpilar i vår Orden. Senatet står for kontinuitet og for verdier som Senatets medlemmer skal leve opp til.
«De ÆrverdigeRiddere i Senatet skal fremstå for de øvrige Brødre i Ordenen som forbilder ut fra alle de moralnormer som er nedfelt i Ordenens Lov og Ritualer.»
Senatets medlemmer må kontinuerlig arbeide med hva det innebærer å være et forbilde i vår Orden. Etter min mening handler det blant annet om å bruke ord som bygger opp, å lytte med respekt og å bidra til at alle Brødre føler seg sett og verdsatt. Senatet bør alltid fremsnakke Brødre og vise stor varsomhet med å komme med kritikk.
Pliktfølelse for vår Orden bør være et kjennemerke for et medlem av Senatet. Det innebærer at medlemmene i Senatet alltid må tenke på hva som er best for RHK, og ikke nødvendigvis hva som er best for Senatet. Det er aldri enkelt, men siden Senatet er sammensatt av Brødre som har hatt en rekke ledende roller i vår Orden, bør det være fullt oppnåelig.
Senatet representerer kontinuitet i vår Orden. Vi som er valgte Embedsmenn, vet at vi innehar våre roller for en periode. Men på samme måte som kongedømmet i Norge representerer kontinuitet i landet, skal Senatet representere kontinuitet i vår Orden.
FestinaLente – Forskningslosjen – hadde sitt første ordinære møte etter stiftelsen i Trondheim. Vi fikk et utrolig berikende og lærerikt losjemøte med FestinaLente, med et tema som vil interessere alle som ønsker å utvikle sin kunnskapshorisont. En av de viktigste årsakene til at vi stiftet FestinaLente, var at Losjen skulle drive med kunnskapsformidling, og møtet viste at Losjen er på rett vei.
Nå har høsten startet, og jeg ser virkelig frem til at alle St. OlavsLosjer er i gang med arbeidet. Møtene i forrige termin var innholdsrike og ga Brødre påfyll i hverdagen. Jeg ser frem til møtene i denne terminen – la innholdet fortsatt holde et høyt nivå, fortsett å arbeide med trivsel, og inviter inn nye potensielle Brødre. Da vil vår Orden vokse både i innhold og i antall medlemmer.
Med Broderlig Hilsen
Trygve Jarholt
Storkommandør
Nordmannen
Millom Bakkar og Berg ut med Havet
heve Nordmannen fenget sin Heim,
der han sjølv heve Tufterna gravet
og sett sjølv sine Hus uppaa deim.
Og han vandest til Vaagnad og Møda,
der han laut vera herdig og sterk;
og han høyrer med Hugnad ei Røda
um stor Manndom og dugande Verk.
Fram paa Vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare Land!
Men naar Vaarsol i Bakkarne blenkte,
fekk han Hug til si heimlege Strand.
Naar han kom paa dei rikaste Leider,
saag han tidt, at han litet var kjend;
men han visste ein Vyrdnad og Heider,
som kan bu i den armaste Grend.
„Lat deim hava den Æra, dei kunna
og sin Rikdom og Styrke dertil,
naar som berre dei meg vilja unna
at faa raada min Arv, som eg vil.“